Handlingslammelse om fremtiden på Øvre Romerike?

Apati på Øvre Romerike skriver Eidsvoll Ullensaker Blad om Lars Berge sin utfordring. Janka Holstad fra Arbeiderpartiet kommenterer også Jan Tore Sanner sin kommunereform i artikkelen.

Lars Berge etterlyser lokalt initiativ fra kommuner på Øvre Ronerike

Nedre Romerike har muligheten til en ny kommune i fellesskap mellom Skedsmo, Sørum og Fet. Gratulerer! Mer enn 1 av 3 kommuner er nå på vei inn i en sammenslått kommune. Det er bra! Øvre Romerike og Gardemoen henger etter. Da er det tøft at lillebror Hurdal ønsker å danse med den største damen i rommet, Ullensaker. 

Hvorfor ønsker ikke de andre ordførerne på Øvre Romerike å påvirke neste generasjons fremtid? Er det feighet eller handlingslammelse som skyver beslutninger bort fra lokaldemokratiet, og tilbake til Stortinget som har vedtatt reformen? Noen tror denne reformen går over av seg selv. Er det slik at ordførere på Øvre Romerike fører sin egen befolkning bak lyset?

Kommunereformen er kanskje den viktigste saken i et hvert kommunestyre denne perioden.

Det er mange gode grunner til hvorfor vi på Øvre Romerike skal ta vår del av en nasjonal dugnad:

· Oljeprisen

· Arbeidsplasser

· Vi spiser av honningen til neste generasjon

· Ny teknologi endrer tjenester og brukervaner

Dagens kommunestruktur er tilpasset hest og kjerre. I dag er en stor andel av Norges befolkning innom Gardermoen, en eller flere ganger i løpet av året. Hva har endret seg på Romerike de 60 årene siden sist kommunereform: 

· Hovedflyplassen eller Oslo Lufthavn OSL

· 4-felt E6 fra Oslo til Hamar, og hele veien ned til Mellom-Europa

· Befolkningsveksten i Europas raskest voksende hovedstadsregion

· Romeriksporten

· Vekst i næringslivet

· Den delen av Akershus som vokser raskest

· Nærheten til Oslo

Høyre vil sette oss i stand til å være rustet for fremtidens arbeidsliv, velferd og teknologi. Perspektivmeldingen i 2013 viser behovene for omstilling, allerede før asylsituasjonen og et dramatisk fall i oljeprisen. Vår evne til å omstille Norge, vil avgjøre hvor god velferden er for neste generasjon. I hvor stor grad vi lykkes med viktige reformer, som velferdsreformen om kommunestruktur, vil ha stor betydning for vår evne til å skape både trygghet og muligheter.

Reformen er vedtatt igangsatt av Stortinget. Kommunereformen baseres på at hver kommune tar ansvar. Ansvar for å finne de beste løsningene lokalt. Men ingen må tro at denne reformen bare går over av seg selv. Ønsker vi på Øvre Romerike å avstå fra å vise ledelse, og heller la beslutningene bli tatt i Oslo? Jeg sier et klart og tydelig nei til unnfallenhet i en så viktig sak. Høyre sier et klart og tydelig ja til å ta et helt opplagt lederansvar.

Personlig gleder jeg meg til å legge ned det siste interkommunale selskapet på Øvre Romerike, og ønske velkommen til den nye kommunen, som eier og driver sine egne tjenester.  

Dette er en ektefølt hilsen, spesielt til Eidsvoll, Gjerdrum, Nannestad og Nes. Bli med og finne gode løsninger dere også 🙂

Jeg vil gjøre hverdagen både enklere og tryggere for folk flest. La oss sammen bruke muligheten til å skape fremtidens Romerike!

Eidsvoll Ullensaker Blad skriver om APati på Øvre Romerike rund kommunereform

En fremtid for kommunen eller en kommune for fremtiden?

Buttons på jakkeslaget med Høyre-logo, H-partner-logo, Ullensaker, Willy og et bilde av Willy Kvilten

Willy Kvilten som ny ordfører i Ullensaker, skriver Lars Berge

Jeg tror Willy Kvilten blir Ullensakers neste ordfører. Sammen jobber vi hardt for flere nye høyreordførere på Romerike, etter valget neste år. Jeg håper de blir den siste ordfører i sin kommune. Hvorfor? Jeg ønsker større makt og innflytelse til innbyggerne på Romerike. Mindre makt til staten, fylkesmannen og fylkeskommunen. Nærhet til der hvor beslutningene virkelig fattes. Continue reading

Oslo er blant de ti smarteste byene i verden – smart city

Oslo er blant de ti smarteste byene i verden - smart city

Oslo er nummer 10 på Cities in Motion Index (IESE Business School). Tiende smarteste byen i verden. Men, vi har litt igjen på å være trendsettere. Godt å ha noe å jobbe med 🙂

Fint selskap med Tokyo, London, New York, Zürich, Paris, Genève, Basel, Osaka og Seoul. And the list goes on and on and on.

Fjær i hatten til ledelsen og innbyggerne i byen!

TIDLIG INNSATS ER FREMTIDEN I ULLENSAKER

 

Lars Berge - Høyre - SEO - Google -

Ullensaker er en kommune hvor vi lykkes med å ta grep for å heve kvaliteten. Vi har oppnådd resultater i læringsutbyttet, først og fremst ved å satse pengene der forskningen sier det virker. Tydelig ledelse, satsing på læreren og tidlig innsats er noen viktige grep. Vi velger å gjøre mer av det som fungerer, og mindre av det som svikter. Da er det enklere å legge mer ressurser etter, der hvor det faktisk virker.

Det er positivt å se at fylkesmannen sporer konkrete forbedringer med barnevernet i Ullensaker. Det er på høy tid! Barnevernet er et område som både må og skal fungere. Øverste ledelse i vår kommune har ikke vært dyktig nok til å sørge for nettopp det, de senere år. Der ligger mye av kjernen til hvorfor en enhet i kommunen ikke har prestert over tid. Ny rådmann og kommunaldirektøren som nettopp har overtatt ansvaret for området, må få muligheten til å vise at rett kvalitet er på plass.

Rettssikkerhet
Ullensaker Høyre ønsker å satse på barnevern. Men, vi aksepterer ikke å kaste gode penger etter dårlige. Barnevernet har en grunnleggende viktig oppgave i vår kommune. Men, vi stiller høye krav til kvalitet. Da må vi være trygg på at kommunens øverste ledelse har løftet de faktiske prestasjonene. Dette dreier seg om mer enn penger. Det dreier seg om rettssikkerheten til både barn og foreldre i Ullensaker.

System eller mennesker?
Kjell Fredagsvik fra Arbeiderpartiet påpeker i sitt innlegg 9. januar vesentlige avvik knyttet til barnevernet. Men, det er for enkelt å tro at mer penger i seg selv vil løse problemene. En usvikelig tro på systemet. Utfordringene er alvorlige. Vi må bare være trygg på at kvaliteten er på et nivå, hvor barn og foreldre i Ullensaker får den hjelpen de skal ha. Systemet må fungere. Mennesker må få lov til å prestere. Øverste ledelse må ta ansvar. Vi har tidligere lagt mye ressurser etter barnevernet, uten at kvaliteten har vært god nok. Den nye toppledelsen i kommunen har et direkte ansvar for å levere rett kvalitet.

Å lykkes er et topplederansvar
Kvaliteten skal selvsagt opp, og ventetidene ned. Penger blir et tema når vi er trygg på kvaliteten. Strategien for å lykkes er et topplederansvar. Dagens ledelse skal ikke hvile, før barnevernet fungerer.

Tidlig innsats er en god investering!

Lars x 2 utforsker mer av Budapest – dag 2.

Kunstmix i Budapest med opera og skrik, eller Verdi og Munch

Kunstmix i Budapest med opera og skrik, eller Verdi og Munch

Frokosten ved hotellet er verdt en historie i seg selv. Det går dusinvis av hotellopphold mellom hver gang noe slikt åpenbarer seg. Lover noen bilder derifra til neste post. Royal Spa i Budapest er som å skru tiden tilbake i til 1800-tallets luksus. Vi må få tatt noen bilder derifra også før utsjekk.

Vi kjøper Budapestkortet, og finner oss en trivelig gresk restaurant i Budapest med moussaka på menyen. Lars Henrik utforsker ukjent terreng. Vi går videre rundt i byen og utforsker. Frihetsbruen (eller Liberty Bridge) krysser Donau ved Gellert høydens fot. Videre må vi finne et sted for is. Nå begynner Lars Henrik å bli kjent i byen. Han guider oss rundt (også uten kart). Plutselig skriker han ut OPERA (Var det La Traviata eller Toska?). Statsoperaen i Budapest er et flott bygg. Utenfor inngangen sitter de ungarske komponistene Erkel Ferenc og Frans Liszt (eller Liszt Ferenc) og følger med. St Stephans basilika er nok et slikt bygg som Lars Henrik betrakter før han forsøker å løpe fra fotografen.

Middagen vår spiser vi på en veldig god indisk restaurant som heter Salaam Bombay. Vi nyter butter chicken og en sjømattallerken m/safranris og nan. Vi går mette tilbake til hotellet, nyter inntrykkene og gleder oss allerede til neste dag.

Image

Etter Royal Spa i Budapest trenger helten både mat og drikke

Image

Liberty Bridge med Gellert høyden i bakgrunnen er en av Budapests flotte bruer PS! Sjekk den gule trøya mi

Image

Is er digg etter en dag i varmen i Budapest – vanilje og sjokolade

Image

 

Operaen I Budapest litt nærmere fasaden

Image

 

Erkel Ferenc sitter på sokkel ved inngangen til operahuset i Budapest

Image

Liszt Ferenc sitter på sokkel ved inngangen til operahuset i Budapest

Image

Salaam Bombay i Budapest serverte oss både indisk sjømat og butter chicken – nydelig mat

Image

St Stephans Basilika i Budapest er en fantastisk flott katedral opplyst i mørket foran en blond gutt

Image

St Stephans Basilika i Budapest opplyst i mørket uten en blond gutt foran

Image

Image

Kan jeg bare løpe fra resten av bildene på bloggen i kveld?

Image

Da har lyset sloknet utenfor operaen i Budapest – på tide å si godt natt

Skatt på norske arbeidsplasser

Formueskatten er en avgift på norskeide arbeidsplasser. Bedrifter som eies av stat, kommune eller utenlandske investorer, slipper å betale denne avgiften. Vi har en regjering som straffer norske bedrifter, nettopp for å være norsk.  Trygge arbeidsplasser Berit Hauger (Ap) lurer på hvordan det er mulig, at en skatt som fungerer nettopp på denne måten, er en skatt for bedrifter (Romerikes Blad, 27. juli 2013). Hvis svaret ikke er å lese fra avsnittet over, skal jeg forsøke med en annen variant. Alle som betaler formueskatt eier noe. Der håper jeg vi er enige. Hvis vi også kan være enige om at det er viktig å skape trygge arbeidsplasser, så er det også slik at noen eier de bedriftene som har trygge arbeidsplasser. Kan vi også være enige om at trygge arbeidsplasser ofte skaper økte skatteinntekter?  Urettferdig konkurranse I dag er det slik at de som eier trygge (norskeide) arbeidsplasser må betale både formueskatt og arveavgift. I tillegg til at stat, kommune og utenlandske investorer slipper dette, diskrimineres slike investeringer ytterligere sammenlignet med bolig, hytte og kunst. Ap ønsker å stimulere til mer investeringer i eiendom og kunst, fremfor trygge norskeide arbeidsplasser.  Dine sparepenger Penger flytter seg dit hvor det er høyest lønnsomhet og lavest risiko. Det kan vi velge å like, eller ikke like. Men, denne logikken tror jeg også Berit Hauger ville fulgt med sine penger. Når vi legger det til grunn, så bidrar både formueskatt og arveavgift til at investeringer i norskeide arbeidsplasser blir både mindre lønnsomme, og har høyere risiko, sammenlignet med andre investeringer. Da putter du heller pengene i bolig, hytte eller kunst. Det er formue med vesentlig lavere formueskatt. Norge har på grunn av formueskatten, en vesentlig lavere andel private aksjeeiere på Oslo Børs, enn hva tilfellet er i Stockholm. Sverige har ikke formueskatt.  Betale skatten to ganger De som eier trygge, norske arbeidsplasser, må ta pengene fra et sted, når skatten skal betales. Når inntektsskatten beregnes, gjøres det av penger du har tjent. Penger du allerede har fått. Når formueskatten skal betales, må inntekten skattlegges to ganger, samtidig som eieren må hente mer penger ut av de trygge arbeidsplassene enn om pengene bare ble beskattet en gang.  Skatt på inntekt Høyre ønsker å skattlegge de som tjener penger, på samme måte som andre land vi kan sammenligne oss med. Det kan norske arbeidstakere stole på. Vi velger å ta bort skatten for de arbeidsplassene som ikke tjener penger. De har mer enn nok med å utvikle bedriftene sine videre. Eller å gjenvinne tryggheten i arbeidsplassene.  Vi tror dette stimulerer flere til å skape trygge arbeidsplasser. Jeg håper dette gjør det litt lettere for Berit Hauger å forstå hvordan formueskatten rammer trygge arbeidsplasser, eller bedrifter.

Norskeide arbeidsplasser ligger ofte i distriktsnorge

Formueskatten er en avgift på norskeide arbeidsplasser. Bedrifter som eies av stat, kommune eller utenlandske investorer, slipper å betale denne avgiften. Vi har en regjering som straffer norske bedrifter, nettopp for å være norsk.

Trygge arbeidsplasser
Berit Hauger (Ap) lurer på hvordan det er mulig, at en skatt som fungerer nettopp på denne måten, er en skatt for bedrifter (Romerikes Blad, 27. juli 2013). Hvis svaret ikke er å lese fra avsnittet over, skal jeg forsøke med en annen variant. Alle som betaler formueskatt eier noe. Der håper jeg vi er enige. Hvis vi også kan være enige om at det er viktig å skape trygge arbeidsplasser, så er det også slik at noen eier de bedriftene som har trygge arbeidsplasser. Kan vi også være enige om at trygge arbeidsplasser ofte skaper økte skatteinntekter?

Urettferdig konkurranse
I dag er det slik at de som eier trygge (norskeide) arbeidsplasser må betale både formueskatt og arveavgift. I tillegg til at stat, kommune og utenlandske investorer slipper dette, diskrimineres slike investeringer ytterligere sammenlignet med bolig, hytte og kunst. Ap ønsker å stimulere til mer investeringer i eiendom og kunst, fremfor trygge norskeide arbeidsplasser.

Dine sparepenger
Penger flytter seg dit hvor det er høyest lønnsomhet og lavest risiko. Det kan vi velge å like, eller ikke like. Men, denne logikken tror jeg også Berit Hauger ville fulgt med sine penger. Når vi legger det til grunn, så bidrar både formueskatt og arveavgift til at investeringer i norskeide arbeidsplasser blir både mindre lønnsomme, og har høyere risiko, sammenlignet med andre investeringer. Da putter du heller pengene i bolig, hytte eller kunst. Det er formue med vesentlig lavere formueskatt. Norge har på grunn av formueskatten, en vesentlig lavere andel private aksjeeiere på Oslo Børs, enn hva tilfellet er i Stockholm. Sverige har ikke formueskatt.

Betale skatten to ganger
De som eier trygge, norske arbeidsplasser, må ta pengene fra et sted, når skatten skal betales. Når inntektsskatten beregnes, gjøres det av penger du har tjent. Penger du allerede har fått. Når formueskatten skal betales, må inntekten skattlegges to ganger, samtidig som eieren må hente mer penger ut av de trygge arbeidsplassene enn om pengene bare ble beskattet en gang.

Skatt på inntekt
Høyre ønsker å skattlegge de som tjener penger, på samme måte som andre land vi kan sammenligne oss med. Det kan norske arbeidstakere stole på. Vi velger å ta bort skatten for de arbeidsplassene som ikke tjener penger. De har mer enn nok med å utvikle bedriftene sine videre. Eller å gjenvinne tryggheten i arbeidsplassene.

Vi tror dette stimulerer flere til å skape trygge arbeidsplasser. Jeg håper dette gjør det litt lettere for Berit Hauger å forstå hvordan formueskatten rammer trygge arbeidsplasser, eller bedrifter.