Formueskatt provoserer Kjell Fredagsvik

Romerikes Blad skriver: På rotur om skatt, med Lars Berge

Romerikes Blad skriver: På rotur om skatt, med Lars Berge

Formueskatt var tema i forrige uke. Det trigget skrivekløen til min sambygding Kjell Fredagsvik (Ap). Han mener at jeg er ute på en rotur. Jeg liker å ro (red. anm. trene). Men i denne saken har jeg stø kurs.

Her er noe for en hver smak. Svar kommer! Følge med 🙂

Hva tenker du?

Skatt på norske arbeidsplasser

Formueskatten er en avgift på norskeide arbeidsplasser. Bedrifter som eies av stat, kommune eller utenlandske investorer, slipper å betale denne avgiften. Vi har en regjering som straffer norske bedrifter, nettopp for å være norsk.  Trygge arbeidsplasser Berit Hauger (Ap) lurer på hvordan det er mulig, at en skatt som fungerer nettopp på denne måten, er en skatt for bedrifter (Romerikes Blad, 27. juli 2013). Hvis svaret ikke er å lese fra avsnittet over, skal jeg forsøke med en annen variant. Alle som betaler formueskatt eier noe. Der håper jeg vi er enige. Hvis vi også kan være enige om at det er viktig å skape trygge arbeidsplasser, så er det også slik at noen eier de bedriftene som har trygge arbeidsplasser. Kan vi også være enige om at trygge arbeidsplasser ofte skaper økte skatteinntekter?  Urettferdig konkurranse I dag er det slik at de som eier trygge (norskeide) arbeidsplasser må betale både formueskatt og arveavgift. I tillegg til at stat, kommune og utenlandske investorer slipper dette, diskrimineres slike investeringer ytterligere sammenlignet med bolig, hytte og kunst. Ap ønsker å stimulere til mer investeringer i eiendom og kunst, fremfor trygge norskeide arbeidsplasser.  Dine sparepenger Penger flytter seg dit hvor det er høyest lønnsomhet og lavest risiko. Det kan vi velge å like, eller ikke like. Men, denne logikken tror jeg også Berit Hauger ville fulgt med sine penger. Når vi legger det til grunn, så bidrar både formueskatt og arveavgift til at investeringer i norskeide arbeidsplasser blir både mindre lønnsomme, og har høyere risiko, sammenlignet med andre investeringer. Da putter du heller pengene i bolig, hytte eller kunst. Det er formue med vesentlig lavere formueskatt. Norge har på grunn av formueskatten, en vesentlig lavere andel private aksjeeiere på Oslo Børs, enn hva tilfellet er i Stockholm. Sverige har ikke formueskatt.  Betale skatten to ganger De som eier trygge, norske arbeidsplasser, må ta pengene fra et sted, når skatten skal betales. Når inntektsskatten beregnes, gjøres det av penger du har tjent. Penger du allerede har fått. Når formueskatten skal betales, må inntekten skattlegges to ganger, samtidig som eieren må hente mer penger ut av de trygge arbeidsplassene enn om pengene bare ble beskattet en gang.  Skatt på inntekt Høyre ønsker å skattlegge de som tjener penger, på samme måte som andre land vi kan sammenligne oss med. Det kan norske arbeidstakere stole på. Vi velger å ta bort skatten for de arbeidsplassene som ikke tjener penger. De har mer enn nok med å utvikle bedriftene sine videre. Eller å gjenvinne tryggheten i arbeidsplassene.  Vi tror dette stimulerer flere til å skape trygge arbeidsplasser. Jeg håper dette gjør det litt lettere for Berit Hauger å forstå hvordan formueskatten rammer trygge arbeidsplasser, eller bedrifter.

Norskeide arbeidsplasser ligger ofte i distriktsnorge

Formueskatten er en avgift på norskeide arbeidsplasser. Bedrifter som eies av stat, kommune eller utenlandske investorer, slipper å betale denne avgiften. Vi har en regjering som straffer norske bedrifter, nettopp for å være norsk.

Trygge arbeidsplasser
Berit Hauger (Ap) lurer på hvordan det er mulig, at en skatt som fungerer nettopp på denne måten, er en skatt for bedrifter (Romerikes Blad, 27. juli 2013). Hvis svaret ikke er å lese fra avsnittet over, skal jeg forsøke med en annen variant. Alle som betaler formueskatt eier noe. Der håper jeg vi er enige. Hvis vi også kan være enige om at det er viktig å skape trygge arbeidsplasser, så er det også slik at noen eier de bedriftene som har trygge arbeidsplasser. Kan vi også være enige om at trygge arbeidsplasser ofte skaper økte skatteinntekter?

Urettferdig konkurranse
I dag er det slik at de som eier trygge (norskeide) arbeidsplasser må betale både formueskatt og arveavgift. I tillegg til at stat, kommune og utenlandske investorer slipper dette, diskrimineres slike investeringer ytterligere sammenlignet med bolig, hytte og kunst. Ap ønsker å stimulere til mer investeringer i eiendom og kunst, fremfor trygge norskeide arbeidsplasser.

Dine sparepenger
Penger flytter seg dit hvor det er høyest lønnsomhet og lavest risiko. Det kan vi velge å like, eller ikke like. Men, denne logikken tror jeg også Berit Hauger ville fulgt med sine penger. Når vi legger det til grunn, så bidrar både formueskatt og arveavgift til at investeringer i norskeide arbeidsplasser blir både mindre lønnsomme, og har høyere risiko, sammenlignet med andre investeringer. Da putter du heller pengene i bolig, hytte eller kunst. Det er formue med vesentlig lavere formueskatt. Norge har på grunn av formueskatten, en vesentlig lavere andel private aksjeeiere på Oslo Børs, enn hva tilfellet er i Stockholm. Sverige har ikke formueskatt.

Betale skatten to ganger
De som eier trygge, norske arbeidsplasser, må ta pengene fra et sted, når skatten skal betales. Når inntektsskatten beregnes, gjøres det av penger du har tjent. Penger du allerede har fått. Når formueskatten skal betales, må inntekten skattlegges to ganger, samtidig som eieren må hente mer penger ut av de trygge arbeidsplassene enn om pengene bare ble beskattet en gang.

Skatt på inntekt
Høyre ønsker å skattlegge de som tjener penger, på samme måte som andre land vi kan sammenligne oss med. Det kan norske arbeidstakere stole på. Vi velger å ta bort skatten for de arbeidsplassene som ikke tjener penger. De har mer enn nok med å utvikle bedriftene sine videre. Eller å gjenvinne tryggheten i arbeidsplassene.

Vi tror dette stimulerer flere til å skape trygge arbeidsplasser. Jeg håper dette gjør det litt lettere for Berit Hauger å forstå hvordan formueskatten rammer trygge arbeidsplasser, eller bedrifter.

Skatt og verdiskaping i kommunen

Avisinnlegg i Romerikesblad 23. juni 2013 om formueskatt og kommuneøkonomi. Erna Solberg og Lars Berge er avbildet.

Innlegg i Romerikes Blad 23. juni 2013 om formueskatt og kommuneøkonomi

Debatten om formueskatt og kommuneøkonomi har rast denne uken. Romerike er intet unntak. I Romerikes Blad 23. juni skrev jeg et svarinnlegg til Sigmund Valberg (Ap). Det er også publisert på Høyre sine sider

Her kan du lese et utdrag:

BLØFF: Aps skremsler om tapte inntekter til kommunene med en ny regjering, stemmer ikke.

Eiendoms- og formueskatt truer arbeidsplasser i norske kommuner. Et sterkere grunnlag for trygge arbeidsplasser er den viktigste konsekvensen av å redusere, og senere fjerne formueskatten. Høyre ønsker å skattlegge når du tjener penger, ikke å straffe når du sparer. 

Les hele artikkelen på Ullensaker Høyre sine sider.

Samtalen på torget er gatas parlament

Rosetoget i Oslo viser enorme folkemengder som demonstrerer med roser og flagg, i Oslo 25. juli 2011.

Hvem er dommer over ytringsfriheten?

Oppskriften på politikk, eller formelen på demokrati =The Parlament of Nothing. Demokrati og politikk er ingenting uten gatas parlament. En politikers evne til å lytte, til å være i dialog, spesielt utenfor kronikker og parlament, skaper meningsfulle endringer. Oppskriften på politikk finnes ikke. Nettopp derfor er en demo for mye bedre, enn en demo for lite.

Jeg er politiker. Politisk engasjement nytter. Politikk nytter når du lytter. Når du lytter, må du ha evnen til å gå i dialog. Dialog med de som roper, og dialog med de som tier.

Det er ikke ofte jeg går i demo. Men, det er befriende å gå i demo for noe du både brenner for og tror på. Kanskje har jeg til og med rett! Forteller du meg at det er galt å stå foran Stortinget å demonstrere mot Datalagringsdirektivet? Etterpå ble det vedtatt. Med støtte fra mitt eget parti. Jeg er fortsatt i mot, og veldig glad for demoen. Det gjør min kamp videre, for alt jeg tror på, mye lettere. Blant annet kampen for at mitt parti vinner valget 9. september. Tusen takk til deg som organiserer og inviterer til demo!

Rasmus L. Rasmussen (Ap) sin kronikk på Ytring forundrer meg. Han kritiserer raddisser som demonstrerer. Vi har alle friheten til å “kaste bort tiden” på nøyaktig hva vi vil. Det er en av valgfrihetene vi har i et demokrati. Samtidig er det en slett analyse å hevde at demoer eller protestbevegelser er et stort problem i Norge.

Hva er egentlig forskjellen på en “raddiss-demo” og rosetoget? I dag er det to år siden jeg gikk i rosetoget som Lars, ikke som medlem av et politisk parti. Men, sjelden har jeg ropt høyere eller trampet hardere. Opplevelsen av gatas parlament er en vitamininnsprøytning, i alle politikkens blodårer.

En politikers kontakt med den virkelige verden er helt avgjørende. Nettopp derfor kan ikke, eller bør ikke, absolutt alle være politkere. Noen må ha andre perspektiver. Det er samfunnet. Varsellampene mine lyser mye sterkere i samtale med en lobbyist, særinteresse-grupper eller yrkespolitikere, enn i samtalen mellom mennesker på gata. Gi meg det ekte engasjementet, uansett hvor høyt eller lavt du roper.

Jeg vil ha et mangfold, både i og utenfor politikken. Ytringsfriheten eller menneskeverdet skiller ikke på hvor mange som går i demo, hvor ofte. Nettopp derfor elsker jeg gatas parlament!

PS! Bruk stemmeretten din 9. september! Den er en naturlig del av gatas parlament.

Jo Skårderud (Rødt) sin svarkronikk på Ytring er verdt å lese. Spesielt bra er avslutningen. Kudos for følgende sitat fra Margareth Thatcher: “Heller en å høre på Rasmussen bør folk (for en gangs skyld) lytte til noen bevingede ord fra the iron lady, Margareth Thatcher: «Never doubt that a small group of thoughtful, committed people can change the world. Indeed, it is the only thing that ever has.»”